Innhold
Det er derfor avtalegrunnlaget som avgjør hvor mange timer fri én overtidstime gir, hvem som bestemmer når den tas ut, og hva som skjer med saldoen når en ansatt slutter.
Denne veiledningen gir generell informasjon, ikke juridisk rådgivning. Eksemplene fra danske tariffavtaler gjelder bare for virksomheter og ansatte som er omfattet av dem. Kontroller alltid deres eget avtalegrunnlag, og innhent faglig rådgivning ved tvil.
Hva er avspasering?
Avspasering er betalt fri som den ansatte opptjener ved å arbeide utover sin avtalte arbeidstid. I stedet for overtidsbetaling på lønnsslippen blir timene lagt på en saldo, som den ansatte senere tar ut som fri.
Avspasering henger tett sammen med normtimer og overtid. Forskjellen på avtalte, planlagte, registrerte og godkjente timer er forklart i veiledningen om normtimer og overtid.
Hvor kommer reglene fra?
Ingen dansk lov fastsetter overtidsbetaling eller avspasering for privatansatte. Den danske arbeidsgiverorganisasjonen DI beskriver at reglene følger av tariffavtalen eller av kontrakten og personalhåndboken.
Reglene kan derfor komme fra:
- Tariffavtalen, hvis virksomheten og den ansatte er omfattet av en.
- Arbeidsavtalen, som kan beskrive om ekstra timer betales eller avspaseres.
- En personalhåndbok eller lokal avtale som gjelder for den ansatte.
Den danske loven om ansettelsesbevis (ansættelsesbevisloven) krever at arbeidsgiveren skriftlig opplyser om normal arbeidstid og eventuelle ordninger for overtid og betaling for den, jf. lov nr. 501 av 16.05.2023 § 3, stk. 2, nr. 11. Opplysningen skal gis senest 7 kalenderdager etter at ansettelsen starter. Står det ingenting om overtid i kontrakten, og er den ansatte ikke omfattet av en tariffavtale, finnes det ingen lovfestet rett til overtidstillegg eller avspasering.
Hvor mange timer avspasering gir én overtidstime?
Det er en utbredt misforståelse at avspasering alltid skjer time for time. Forholdet avhenger av avtalen.
| Avtalegrunnlag | Avspasering for overtid |
|---|---|
| Den danske butikkoverenskomsten Butiksoverenskomsten 2025–2028 (HK Handel og Dansk Erhverv) | 1,5 time for hver time med 50 % tillegg og 2 timer for hver time med 100 % tillegg |
| Den danske kaféoverenskomsten Caféoverenskomsten 2025–2028 (HORESTA og 3F) | Overenskomsten fastsetter tilleggene, men ikke et forhold for avspasering. Det avtales lokalt |
| Kontrakt uten tariffavtale | Det som er avtalt. Ofte 1:1, men bare hvis det står i avtalen |
I Butiksoverenskomsten gir de første 3 overtidstimene 50 % tillegg og de følgende 100 %. Overtid på søn- og helligdager og mellom kl. 24 og 06 gir alltid 100 %. I kaféoverenskomsten (Caféoverenskomsten) gir de første 2 overtidstimene 50 % tillegg og de følgende 100 %, og arbeid etter midnatt eller på fridager gir alltid 100 %.
Hvem bestemmer når avspaseringen tas ut?
I tariffavtalene som er kontrollert for denne veiledningen, kan arbeidsgiveren ikke alene pålegge avspasering:
- Butiksoverenskomsten: Avspasering forutsetter at den ansatte ønsker det, og at virksomheten aksepterer det. Tidspunktet avtales, normalt med 1 ukes varsel.
- Caféoverenskomsten: Det avtales om overtid betales eller avspaseres. Tidspunktet avtales med hensyn til både virksomheten og den ansatte.
Uten tariffavtale avgjør kontrakten eller personalhåndboken hvem som fastsetter tidspunktet. Står det ingenting, er det tryggest å avtale tidspunktet med den ansatte og skrive avtalen ned.
Når må avspaseringen være tatt ut?
Fristen for å ta ut avspaseringen avhenger også av avtalen:
- Butiksoverenskomsten: Avspasering skal så langt det er mulig gis som hele eller halve dager og tas ut innen 2 måneder etter overtiden.
- Caféoverenskomsten: Overenskomsten har ingen fast frist.
Det finnes ingen generell regel om at avspasering som ikke er tatt ut, automatisk utbetales etter en bestemt frist. Fastsett derfor en intern frist hvis avtalegrunnlaget ikke har en, slik at saldoen ikke vokser seg stor og vanskelig å planlegge rundt.
Sykdom under planlagt avspasering
Butiksoverenskomsten og Caféoverenskomsten har nesten samme regel: Sykdom er et hinder for avspasering hvis den ansatte melder seg syk før den normale arbeidstiden begynner på avspaseringsdagen. Er det planlagt flere avspaseringsdager på rad, gjelder det også de følgende dagene. Timene blir da stående på saldoen.
Det finnes ingen lovregel om sykdom under avspasering. Uten tariffavtale avgjør kontrakten hva som gjelder.
Avspasering ved oppsigelse og fratredelse
Negativ saldo. En dansk faglig voldgiftsrett (faglig voldgift) la i kjennelse FV2025-422 av 26.09.2025 til grunn at en negativ avspaseringssaldo som utgangspunkt ikke faller bort når den ansatte selv sier opp eller blir sagt opp av saklige grunner. Den ansatte må da betale timene tilbake, og det kan for eksempel skje ved motregning i den siste lønnen hvis de alminnelige vilkårene for motregning er oppfylt. Saken gjaldt en lokal avtale som uttrykkelig tillot negativ avspasering, og sjåfører som hadde fått arbeidstiden satt ned. Kjennelsen tok ikke stilling til situasjonen etter en usaklig oppsigelse.
Positiv saldo. Caféoverenskomsten gir den ansatte mulighet til å ta ut oppspart fri før fratredelsen. For andre avtaler finnes det ingen generell regel om utbetaling eller om motregning i en periode med fritstilling (fritstilling). Den danske arbeidsgiverorganisasjonen Dansk Erhverv skriver om fritstilling og feriefridager at feriefridager ikke automatisk anses som tatt ut under fritstilling, og samme forsiktighet er fornuftig for avspasering. Skal en saldo anses som avviklet under fritstillingen, bør det avtales skriftlig.
Avspasering er ikke ferie
Den danske ferieloven (ferieloven) nevner ikke avspasering, og den kan som hovedregel ikke fravikes til skade for den ansatte. Ferie har egne varsler: 3 måneder for hovedferie og 1 måned for øvrig ferie, jf. ferieloven § 9, stk. 2. Hold derfor avspasering og ferie på hver sin saldo, og bruk ikke avspaseringstimer som erstatning for ferie.
Grenser som fortsatt gjelder
Avspasering endrer ikke reglene som begrenser hvor mye en ansatt kan arbeide:
- 48 timer i gjennomsnitt: Den ukentlige arbeidstiden kan høyst være 48 timer i gjennomsnitt over 4 måneder, overtid medregnet, jf. den danske arbeidstidsloven § 4. Regelen kan erstattes av en tariffavtale som gir minst samme beskyttelse.
- 11 timers hvile: Den ansatte skal som hovedregel ha minst 11 sammenhengende timer hvile i hver 24-timersperiode. Les mer om 11-timersregelen.
- Fridøgn: Det skal være ett ukentlig fridøgn i hver 7-dagersperiode.
En stor avspaseringssaldo kan være et tegn på at vaktplanen jevnlig kommer tett på grensene. Oversikten over arbeidstidsregler i Danmark samler reglene.
Dokumenter timene som gir avspasering
Siden 01.07.2024 skal arbeidsgiveren ha et objektivt, pålitelig og tilgjengelig system som måler den enkelte ansattes daglige arbeidstid, jf. den danske arbeidstidsloven § 4 b. Kravet gjelder også når det finnes en tariffavtale. Den ansatte skal ha tilgang til sine egne registreringer, og de skal oppbevares i 5 år. Les mer om krav til tidsregistrering i Danmark.
Formålet med regelen er å kontrollere hvile og maksimal arbeidstid. I praksis er de samme registreringene også deres dokumentasjon på hvor mye avspasering som er opptjent.
Slik holder dere oversikt over avspasering i praksis
En avspaseringsordning blir enklere å styre når alle kjenner reglene på forhånd:
- Skriv reglene ned. Hvilke timer gir avspasering, med hvilket forhold, og hvem kan tilskrive eller rette saldoen?
- Godkjenn timene først. Tilskriv bare avspasering ut fra godkjente timer, ikke ut fra den planlagte vakten.
- Avtal tidspunktet. La den ansatte be om avspasering, og la lederen godkjenne tidspunktet med det varselet avtalen krever.
- Følg saldoen. Både leder og ansatt bør kunne se den aktuelle saldoen.
- Avklar saldoen ved fratredelse. Gå gjennom saldoen når en ansatt sier opp, og avtal skriftlig hvordan den avvikles.
I Monoplan er avspasering en betalt fraværstype som kan knyttes til en saldo og også brukes for timer på deler av en dag. Lederen tilskriver saldoen med en begrunnelse ut fra de godkjente timene fra stemplingsuret, og den ansatte ber om avspasering i appen, som lederen godkjenner. Se ferie, fravær og saldoer i Monoplan.
Kort fortalt
- Det finnes ingen dansk lov om avspasering for privatansatte. Tariffavtale, kontrakt eller personalhåndbok avgjør reglene.
- Avspasering er ikke alltid 1:1. Butiksoverenskomsten gir 1,5 eller 2 timer per overtidstime.
- I Butiksoverenskomsten og Caféoverenskomsten avtales tidspunktet. Arbeidsgiveren kan ikke bare pålegge det.
- En negativ saldo etter en avtale om negativ avspasering faller som utgangspunkt ikke bort ved egen eller saklig oppsigelse og kan for eksempel motregnes i den siste lønnen.
- Hold avspasering og ferie atskilt, og dokumenter timene med tidsregistrering.